BLUES TIME! Phone Joan - +47 91799466

La oss snakke litt Underground Blues Rock og 70 talls hardrock gjenopstandelse...på norsk!

Phone Joan er et Kvinne frontert band (eneste herren i dette bandet er gitaristen) ifra Oslo's undergrund som baserer karieren sin på denne karakteren "Joan", som de ringer når de lurer på noe eller er usikkere på noe angående bandet...så vidt jeg har skjønt...(????)

De har et tidligere Full lengde - album som heter "The Early Sounds Of Joan" der de tar denne karakteren joan og forteller en historie igjennom hele albumet. De har et sterkt (STERKT!) Blues preg over seg, med noe som gjerne minner om det som ligger i album esken til fattern ifra 70 tallet. FUZZ gitar, volum, veldig spontant rytme messig, til tider virker det som om de ikke har noen fast rytme I DET HELE TATT, virkelig eksperimentelt og jammende. Utrolig Fengende, monitorer som SMELTER, og VOKALEN... den KRAFTIGE og for ikke og nevne SKARPE kvinne vokalen som virkelig fulfører det hele...

14 Mars kom de ut med deres siste kreasjon "+47 91799466". Antar at dette er nummeret til Joan..?

Albumet starter rett på med et ordentlig 70 talls blues rock riff ifra låta "Plastic Rubber Soul", bagrunns orgel og hele pakka, helt til du flyter opp i lufta av vokalene som kommer inn en etter en som malekoster i forskellige farger. Gitar soloer som er dynket i delay efekter som skaper en luftig og episk stemning. Bridgen i denne sangen gir meg FRYSNINGER, en seriøst DRØMMENDE og rolig harmonisert vokal melodi som får deg til og svømme på skyer, bridgen er for øvrig rolig til Outroen med vokal soloer overalt.

Låta "Show You" starter stille helt til et ordentlig HÅRETE bass riff slår inn og hele låta faller inn i en psychedelisk stemningsfull stoner rock odysse, med et melodisk refreng med bare nynning på "O".

Dette albumet har også noen virkelig fine stunder, som F.ks i den vakkre balladen "Gravel" som mest sansynlig er det mest rolige sporet på hele skiva. Den kan minne mye om en rolig ballade ifra Joe Cocker. Med et orgel som virkelig kommer bra fram her, koring i bakgrunnen og en følsom tekst, vokalen skinner også virkelig fram i denne låta.

Derimot låta "Who told you the Devil is a Man" er kanskje den mest agresive, du hører agresjonen som FORGIFTER deg i stemmen hennes, nesten så du føler at noen holder deg opp etter håret og kniper tenna sammen mens de snerrer inn i øret ditt...De får fram noen HARDE markeringer i dette sporet, med en neve som slår i et bord og ei skummel dame som peker på deg. Og et kjapt og nesten hardt refreng, og en FUZZY gitar overgang før verset igjen. Når jeg teller takten på dette sporet er det nesten ingen markeringer som er faste. Gitaren her er også ganske eksperimentel med wammy efekter og delay. Det andre verset her er VELDIG eksperimentelt, sammen med outroen som modulerer og er fullt av gitar fills. Nesten Punk.

Neste låta "Rabbit Hole" er som og være i verdensrommet. Flytende rundt med stjerner som glinser og astroider som skyter rundt deg og treffer planeter og knuser i 10,000 biter.    Synth markeringene på dette sporet setter en veldig bra stemmning sammen med vokalen, som er helt SYK på noen av overgangende, den er ikke nødvendigvis noe BEDRE en på noen av de andre sporene, men måten de bruker vokalen på med ekko efekt, er helt FENOMENAL, de skriker ut og du blir SUGD in og FALLER ned i et sort hull som lukker seg og du er der...The Rabbit Hole.

Det er ikke måte på hvor mye variasjon og JAM det er på denne plata. Som på sporet som "Do i Move you?" som er en BLUES låt som det lukter SERIØST BAR og SIGARETTER av, med alle disse spenningsfulle partiene og de skittne gitarene som hopper rundt og morer seg. Den har en SEIG men fast og nesten tung rytme. Vokalen på dette sporet er også veldig frampå, Pirrende, Sexy, som DEN DAMA (jeg mener virkelig DEN...DAMA) som visker deg inn i øret og gir deg frysninger fra hodet til ytterst i tærene, og sammen med gitaren på refrenget, hvor de treffer samme tone, og bare lar den henge en stund, hard... som en ereksjon...Før en flammende gitar solo. Låta roer seg litt ned og vokalen nermest slikker deg langs øreflippen, før den bygger seg opp til refrenget igjen...før den modulerer og bygger seg opp ENDA EN GANG, og et Bluesy piano kommer inn og hele sangen bare blir en slags sykt fengende INDIANER "Chant" som sleper seg videre og videre, før siste ord kommer ut og låta slutter av på en ordentlig SOUL måte...

Og avslutningssporet "Damned". Skyene åpner seg i denne herlige harmoniske balladen. Den er på 3 minutter, som i min mening er litt kort men alike vell har de fått en HERLIG avslutning på hele skiva.

Jeg mener Phone Joan har kommet med et veldig gjennomført og vell produsert album med mye variasjon. Jeg var redd for at de skulle gå for langt vekk ifra sin forrige lyd med dette albumet, savnet kanskje litt mer overdrevene gitarer...men de gjorde det mye bedre en forventet. gleder meg virkelig til og høre mer ifra dem.

Dette albumet er definitivt vert og sjekke ut for deg som er fan av Blues, Rock, Heavy Rock, Soul, eller hvis du bare vil ha noe nytt som minner deg om det gode 70 tallet.

8 av 10 Flott Album. Nok en bra murstein i veggen som kalles Norsk musikk historie.

Sjekk dem ut på Spotify eller Myspace Fks. Eller enda bedre Kjøp det i FAST FORM =D

Phone Joan - +47 91799466

Renè G. Vandli

Musikk på norsk.



http://www.nrk.no/urort/Artist/phonejoan/default.aspx

http://www.myspace.com/phonejoan

http://www.youtube.com/watch?v=bDVhYrv1Tgw

08:00 Susete og Trøtt. (TEST VIDEO)

En ting er i allefal sikkert, DETTE SKAL GJENTAS...Med en KLAR FORBEDRING!

Si ifra Hvis dere har noen forslag til musikk som burde anmeldes ;)

SVENSK! Greenleaf - Nest of Vipers 2012

Greenleaf - Nest of Vipers (2012)

Nest of Vipers er Greenleaf sin nyeste kontribusjon til musikk verdenen,  Hvis dere ikke vet hvem Greenleaf er:
 Greenleaf er et 70-Talls Hard rock Outfit ifra Sverige, Med Tommi Holappa, Erik Bäckwell (Dozer), og Oskar Cedermalm ifra det mer kjente Stoner Rock/Hard Rock bandet Truckfighters. Greenleaf er mest kjent for og ha en 70-talls sound rundt musikken sin som ser tilbake på band som Leafhound, Sir Lord Baltimore, og Black Sabbath

.
Deres siste album Agents of Ahriman (2007) var en god defenisjon på hva slags lyd bandet baserer seg på, veldig rått, skittent til en viss grad, med en tung Blues relasjon, Bra og røff mixing, fantastiske gitar soloer og rå trommer.


 Det nye albumet derimot, Nest of Vipers er deres femte full-lengde Studio album. Albumet har fortsatt de samme kjennetegnene som de forrige albumene, 70 talls psychedelisk rock med veldig blues inspirerte rytmer,  med mere tunge og seige partier av og til. Gitar fills omkring i sangene. Litt synth i noen partier også, og i noen sanger mer en andre. Kule Gitar soloer(Dream Catcher), noen ganger mer melodiske en andre, og Bass gitaren er ordentlig skitten og hissig med bra Punch.


Vokalen er satt litt mer i fokus på dette albumet ville jeg sagt, mer melodisk, noe som sender dem i en litt mer Pop(?) retning, spessielt på Åpnings sporet, Tittel låta og låta Sunken ships. Hele albumet er satt mer i et pop lys, som på mange måter ligner på dagens Indie rock.
Plata har noen høydepunkter for meg, blandt annet: Tree of Life med en Psychedelisk lang intro. og Dream Catcher med Indianere som danser en sol dans eller noe...og en drit fet gitar solo.

I Helhet er det et bra album, Fra En til Ti? Sterk 7. Dette albumet fikk meg ikke til og lure på "Hva blir det neste?" og vri meg i spenning om hva det neste sporet ville høres ut som.Dette albumet har definitivt en mer rolig sky over seg en, en gammel amerikaner som eksploderer nedover en motorvei, men dette er selvsagt bare min mening.


Hvis du er ute etter musikk som bare er Straight Foreward Beer drinking Hell Raising rock' n Roll, eller du bare vil ha noe episk 70 talls Hard rock/Stoner rock er Greenleaf tingen.

Hva syntes du om albumet? Her er noen lenker:

http://www.myspace.com/greenleafheavyrock

www.smallstone.com

Du kan også finne Nest of Vipers på Spotify

Sjekk dem ut på Face og Like denne annmeldelsen hvis du liker den, og hvis du har noen forslag til hva jeg kan anmelde som er musikk innenfor mit felt, KJØYR PÅ!  =)


Renè Vandli. Greenleaf Ruler!
Musikk på Norsk.

High on FIre - De Vermis Mysteris

Kult Cover?



DETTE! Er det som har holdt meg oppe hele natta...DETTE Er den NYE High on Fire plata som jeg KJØPTE i forrige uke.

De Vermis Mysteris. (?Mysteriet om Ormen?)

Her er litt Bakgrunns info:

High on Fire er et Amerikansk Doom//Sludge/Stoner Metal band som ble stiftet i 1998 av gitaristen og vokalisten Matt Pike etter det legendariske bandet SLEEP ga opp sin kariere.

Jeg har likt, og fulgt med på dette bandet en god stund nå. De er  kjent for sine veldig TUNGE RIFF som får asfalten til og ryke og flerre opp med DEMONER, SLEPENDE rytme, men samtidig veldig AGGRESSIVT og KJAPT, og alltid bydd på noe mer. Tekstene er ofte demoniske og refererer mye til H.P. Lovecraft universet. Selv om de har sine rolige stunder også, og noen ganger er det til og med vakkert.

De er også veldig kjent for sin evne til og holde seg stødig i både sjanger og retning, gitt ut den ene hardtslående metall plata etter den andre, selv om deres forrige utgivelse Snakes for the Devine(2010) manglet den rå produksjonen som de tidligere utgivelsene hadde.

De har seks Full lengde studio album sammen med en del singler og EP'er samt noen delte EP'er, og et rått live album.

ANMELDELSE:

Denne LP'en er intet mindre en den største dynamitten i kubben. Dette albumet er totalt rett fram som en KAMPESTEIN som blir kastet rett i fjeset ditt!

Åpnings sporet, Serums of Liao har en spenningsladet intro før låta SMELLER inn i verset og Matt Pikes vokal brøler ørene dine fulle av agresjon og RÅ kraft. Refrenget er ganske melodisk noe som ikke er like vanlig i High on Fire sine sanger men, som passer dem, på en rar måte. Gitar soloene er kjappe og rett i rampelyset. Bassen er TJUKK og hard, du hører faktisk strengene slå mot gitar halsen i løpet av denne LP'en. Mixing er også gjort veldig bra, Kurt Ballou (Converge) har gjort en utrolig jobb med og virkelig få fram den mektige lyden som sangene har, og produsert et bra album.

Fertile Green er garantert den mest Agressive låta på hele plata, nok en syk gitarsolo mitt inni dette sporet, og noen av tromme overgangene her er helt utrolige. Hele låta er som et rasende tog som kjører og krasjer inn i en fjellvegg og eksploderer i en gigantisk ildkule som raser hele fjellet...Steinhardt.

Deretter kommer sporet som heter Madness of an Architect, hvor jeg fikk gåsehud av og høre introen, før man faller inn i en massiv rytme på verset, inkludert bassen som treffer som en kule. Og etter alt dette...etter at ørene dine er blitt herdet av all sonisk bombardering i de forrige sporene, kommer et melodisk og nesten vakkert avbrekk i det instrumentale sporet Samsara.

Etter og ha "Flippet" LP'en ble det mye i samme stilen med de kjappe låtene, like agressivt og knusende, fortsatt to låter på denne siden også som er fantastiske og skiller seg ut. Låta King of Days er en ballade ifra UNDERVERDENEN, virkelig sakte og tung, men rolig og utrolig melodisk med klar vokal, særlig i refrenget, hvor det bare er nynning på "o". Virkelig sterk rytme men også melodiske girarer og soloer, tror jeg også hører en ordentlig hårete bass solo der. Det er så mektig og tungt på samme tid, men High on fire får alt til og kombineres som en neve i en hanske.

Warhorn er det avsluttende sporet hvor vokalen er ENADA klarere, med et rolig vers og noen virkelig kraftige akord-nedganger i refrenget. Hele sangen sender deg igjennom en slagmark som teksten refererer til.

Jeg tror at High on Fire har gitt ut et mesterverk av en plate.  De har virkelig gjordt det når det kommer til både hvor tunge låtene er og hvor mye variasjon de har, omtrent hver eneste sang er noe for seg selv. High on Fire leverer nok en gang.

Favoritter/Låter som virkelig står fram: Serums of Liao, Bloody Knuckles ,Fertile Green, Madness of an Architect, Samsara, King of Days, Warhorn.

Men hva med album coveret? Ganske ekstremt, men virkelig kunst. Spiller egentlig coveret noen rolle nå til dags? det syntes jeg, det er som oftest det første jeg opplever av artisten/bandet og det første som tiltrekker meg til og ville ha den musikken. Dette har de også som alltid gjort en bra jobb med.

Hvis jeg skulle sagt hvor bra albumet er fra en skala fra 1 til 10 ville jeg gitt det en 9. Anbefaler denne plata til alle som liker metal generelt og sludge/doom/stoner fans også. Hvis du ble skuffet over den nye Mastodon skiva The Hunter tror jeg du har noe og se fram til i dette albumet. Den har alt du ser etter i el metal plate, til og med en ballade.Jeg kunne sikkert skrevet 5 sider om hvor bra dette albumet er, men jeg tror jeg har fått med meg det viktigste.

Hva syntes du om albumet? er det en ny grunnstein i hard rock historie? Hva mener du? og hva syntes du om anmeldelsen?

High on Fire - De Vermis Mysteris. check it out.

Musikkpaanorsk.

High on fire har Facebook og Myspace. Og Spotify for de som bruker det.

http://www.metal-archives.com/bands/High_on_Fire/2931#band_tab_discography

Velkommen...(Tulling)

Velkommen til MIN BLOGG!!!!

Som sagt, 
Mitt navn er Renè Gunnerud Vandli, jeg er tidligere musikk elev på Røyken Videregående Steiner skole i røyken og Bassist i Heavy Metal bandet Fucking a Tombstone.
Jeg snakker om og anmelder musikk. Og selvsagt helst Norske eller Skandinaviske utgivelser, men internasjoale utgivelser er også godtatt, for alt er musikk uansett. Sjanger er ingen begrensning, Rock, Pop, Heavy, Blues, Alternativ, til og med Hip Hop. Alt innen indie utgivelser.

Føl deg fri til og komentere, rise og rose, jeg er alltid åpen for forslag og kritikk. Etersom jeg til tider kritiserer selv. Velkommen Fallas!

Noen av de første inleggene kommer til og være ifra min tidliger blogg.

Noen Linker:

http://www.facebook.com/rene.gunnerudvandli

http://www.myspace.com/582685288

http://www.facebook.com/pages/Fucking-A-Tombstone/148563358537278

Gatepunk!? Sassy Kraimspri - Pussy Magnet EP

Igjen et fett Cover.

Sassy Kraimspri er et norsk band som har sitt opphav ifra New York og Sidney. De har et full-lengde album som kom ut i 2008 som heter Dirty White Lies. De kaller sjangeren sin for Gatepunk og det beskriver musikken mer eller mindre perfekt. De kommer også snart ut med enda en ny skive ifølge bandets Urørt Side.

RETT FRAM. Hardcore punk, skranglete overdrive gitarer, Krønsj i stemmen, to-stemt kvinne vokal, og SERIØS atitude og trøkk! Du hører virkelig Punk delen i trommene også, holder seg stødig og Hardtslående, men kaotisk til en viss grad. De har også et ganske stramt live show.

EPen starter med tittel låta Pussy Magnet og åpner som ei kule ifra en 45 kaliber...med et veldig tungt  og UTROLIG FENGENDE Punkabilly riff som vers og intro. Verset er mer rolig men bygger opp til refrenget som EKSPLODERER i trynet ditt. Bridgen har en merkelig venning, som om de SLENGER deg inn en MURVEGG gjentatte ganger og truer med og banke deg...Vokalen har en slags pirrende undertone som gjør at du alltid vil høre det neste de byr på.

Den neste låta "Oh My" har nok et fenomenalt FENGENDE riff og enda mer pirrende vokal, og litt bagrunns vokal i tilleg. Refrenget har en veldig interesant nedgang til bridgen. Bridgen er KAOTISK, tung og oppbyggende, men rett før du tror det hele skal TA HELT AV, kommer et melodisk parti som veksler mellom veldig rolig og og PLUTSELIG markerte slag som et MASKINGEVÆR, helt til det bygger seg opp en siste gang og ruller seg inn i det siste refrenget, og Bridgen som Outro. Selv om jeg føler de kunne bygget opp litt mer og kommet inn litt hardere på det siste refrenget.

"HIT" er avslutnings sporet på denne EP'en og er i samme retning som de forrige sporene, men den har også en veldig mørk bridge som virkelig bygger seg opp og fanger deg og kaster deg tilbake til refrenget en siste gang og denne gangen tar det HHELT AV før låta slutter veldig brått.

Jeg må si det at mixingen på denne EP'en er gjort bra, de har fått fram den gode gamle halv-skranglete gitarlyden som setter preg på hvor "Dirty" hele bandet spiller. Samme gjelder vokalen, skarp med litt krunsj, Russ Russel har gjordt en bra jobb.

Jeg vil anbefale denne EP'en til alle som er fan av Punk kjapp rock og alternativ rock, rett og slett: Liker du musikk som er OPP I TRYNE DITT og rett fram agresivt er Sassy Kraimspri noe for deg.

Personlig syntes jeg det er tøfft med damer som synger rock i seg selv, det er noe som blir mer trendy for hvert år som går. Jeg føler dette er en bra kontribusjon til den norske muiskk undergrunnen. Lyden er tøff, sangene er råe (og de holder også album coverene levende), du blir virkelig dratt inn i hooken som alle låtene har.

7 av 10.

MEN, Hva syntes du om denne EP'en? Mening? Dårlig? Bra? Hvorfor?

Sassy Kraimspri - Pussy Magnet

Gleder meg til neste album :)

MusikkpåNorsk.
Spotify!

http://www.nrk.no/urort/Artist/sassykraimspri/default.aspx

http://www.facebook.com/SassyKraimspri